VIOLET ROAD

Kombinasjonen av musikalske brødre fra Kåfjord og en Andenesværing på vokal, gir resultater. Om folk flest noen gang får være med på å utnevne årets live-band, vil jeg definitivt, gi stemmen min til Violet Road. Redrum danset da bandet hadde konsert i Hammerfest. Det var ei god vitaminsprøte å få med seg denne konserten.

Reklamer

Julebordskjolen

Den ser ikke særlig glamorøs ut, men jeg er sikker på at den sitter på mange kvinnekropper. Spesielt nå under julebordssesongen. Jeg snakker ikke om selve julebordskjolen. Den som er stæsjet opp med glitter og strass. Dette er underkjolen av det nye slaget. Ikke en slik kjole som kvinner brukte å låne av eldre kvinner i familien. Altså de lette luftige kjolene, med tynne stropper, som hadde til hesikt å skjule uønskede trusekanter. Dette er kjolen, som selveste Dorthe Skappel, reklamerte for i beste sendetid. Det var nok ikke bare jeg som fikk hakeslepp, da hun  åpent og ærlig , som verdens mest naturlige ting, fortalte at hun brukte slike underkjoler. Når Dorthe Skappel kan bruke en slik, da ma vel jeg også ta i brukt denne vidunderkjolen? Det sies at du går inn en størrelse, med å i kle deg denne drakten. Men for all del: kle kjolen riktig på deg, ellers sitter du rett og slett fast. Bom fast fikk jeg erfare. Jeg tok kjolen over hodet, slik man gjorde med de gode gamle luftige underkjolene. Snakk om tvangstrøye! Jeg stod midt på badegulvet, som fanget i min nye innkjøte underkjole til 800 kroner. Panikken kom snikende, men jeg skjønte etterhvert at dette krevde teknikk.  Jeg klarte ikke å lirke kjolen så mye som en millimeter, hverken frem eller tilbake.Med noen kraftige bysk og en del åling frem og tilbake, klarte jeg omsider, å få av meg denne vidunderdrakten. Jeg stakk da først det ene beinet inn i halsåpningen, deretter våget jeg forsiktig  å lure det andre beinet ned på samme måte.

Men er det da nødvendig å pine seg selv med en slik «hold in» kjole? Vel, nødvendig er det definitivt ikke. Når folk blir bedugget, tror jeg ærligtalt ikke, det er noen som teller valkene til hverandre. Folk blir som regel penere jo seinere ut på natta det lakker og lir. Og tenk deg den skuffelsen det blir, om det blir en kosestund med en eller annen kollega. Da snakker vi om en skikkelig blå-mandag…

Hjelp jeg trenger kalendergaver!

Historien gjentar seg. Hvert år når jeg skal ordne kalendergaver, ender det med at vi mangler gavene,og det like før advendtstiden braker løs. Hvorfor klarer jeg ikke å organsiere innkjøp av småting litt bedre? Når jeg for eksempel er ute og reiser, kan jeg jo bare tenke at denne lille dingsen, passer fint i barnas julekalender. Men nei, nå sitter jeg her  igjen og kjenner at jeg har vært like lat i år som i fjor. Det er 29.november og jeg mangler hele 72 gaver. Selvfølgelig har jeg vært inne på tanken om at barna får åpne hver tredje dag, ettersom de er tre søsken som bor hjemme. Men det et er nå også noe med det å bryte tradisjoner. I dag er rett og slett lykken, at mannen min skal en tur til Alta i morgen. Tror jeg sender med han en handleliste hvor det står 72 kaldendergaver:)

Husk klokka!

Dette er dagen jeg elsker. Jeg er et utpreget og typisk eksempel på et B-menneske. Den deilige følelsen av å våken litt halvtrøtt på søndagsmorgen, for så å skru klokka en time tilbake, er bare rett og slett helt nydelig. Og enda bedre er det når det nærmer seg leggetid på kvelden. Da kan jeg ragle litt ekstra, ettersom klokka egentlig kunne ha vært noe helt annet. Men så var det kunsten å lære seg om klokka skal stilles frem eller tilbake. For meg fungerer denne huskeregelen godt:

Tilbake med hagemøblene – klokka stilles tilbake.

Frem med hagemøblene – klokka stilles fremover.

Twitter førte oss virkelig sammen

I går kveld var det virkelig julaften og bursdagstemning på en og samme tid for fuglekvitrende damer i Hammerfest. Gjennom twitter har vi knyttet bekjentskap, vel og merke, bak tastaturet. På kryss og tvers av byen har vi delt meldinger. Og plutselig dukket det opp en middagsinvitasjon fra Guri i byens næringsforening. Prikken over i`en var helt klart et virkelig møte med dronningen av sosiale meider i Norge, Trine Grung. Full av forventning og med ei flaske vin i veska møttes vi til et utsøkt måltid og utveksling av tonnevis av tips og ideer. Jeg er forelsket- i twitter:)

Ett skritt frem og to tilbake,takk.

Er du en av dem som mangler et par tusen skritt rett før leggetid? Det hender jeg gjør det. Da står jeg som en dust på badet og tripper slik at skrittelleren skal komme over magiske TITUSEN skritt. Forstå det den som kan. Dette har garantert med at vi beveger oss mindre nå til dags. I løpet av 60 dager skal vi dytte hvernandre gjennom den 504 km lange løypa til Mount Everest.

På arbeidsplassen er vi delt inn i lag. Hver deltaker må gå sine oppmålte skritt i løpet av en dag, for å holde tritt med Mister Gjennomsnitt.
Vel, jeg har dager hvor jeg synes denne gjennomsnittelige fyren er en latsabb, men jeg har også dager hvor  jeg synes han er irriterende. Han roer for eksempel ikke ned i helgene. Ei heller setter han ned tempoet selv om det er  høstferie. Jeg synes det er dårlig lagmoral og ikke vente på alle på laget. Mister Gjennomsnitt går samme distanse uansett dag, vær og vindstyrke, helg eller ferie. Kanskje ikke så rat at han irriterer meg litt over gjennomsnittet mer enn hva mannfolk vanligvis gjør.

Men brude jeg ikke bli mer irritert over meg selv, som ukritisk og velvillig punger ut i overkant av 300 kroner for å kunne være med på dette gruppepresset? Vel sannheten er vel slik at jeg tar ikke skade av dette. Denne skrittmålingen lar jeg ikke gå til hodet på meg. Jeg har hørt om folk som regner om alt mellom himmel og jord av aktiviteter til skritt. Tungt husarbeid, maling, hugging av ved og kanskje det mest befriende av alt: sex. Ja , for har du ikke tatt tiden på hyrdestuden tidligere, så bør du gjøre det nå. Hvert minutt med elskov gir hele 66 skritt pr. minutt. Det gjelder å ta tiden og samtidig være utholden, om man vil oppnå gode resultater.

Men finnes det ikke noe positivt med dette? Selvsagt, svarer jeg uten å nøle. Det er sosialt og det er utrolig gøy å kjenne på den gode lagfølelsen. Det er bare når jeg selv ødelegger for laget at jeg kjenner på den dårlige følelsen. Det er litt slik som å bomme på ballen foran åpent mål. Det er ikke noe gøy å være den drar laget nedover på tabellen. Det er bare å bite tennene sammen og traske avgårde. Mister Gjennomsnitt skal ikke få ta innersvingen på hverken meg eller laget vårt.

Så fryktelig vondt

Da jeg startet denne bloggen, tenkte jeg at jeg skulle skrive om smått og stort i samfunnet. Men tragiske skuterulykker i vinter og bombingen av regjeringskvartalet og massakeren på Utøya, har satt meg på prøve. Fortvilelsen og tristheten har i perioder overskygget skrivegleden. Jeg har ganske enkelt hatt nok med å fordøye de daglige nyhetssendingene. Nå som vi retter blikket fremover, tenker jeg at det er på tide å gjenoppta bloggingen. Det finnes så mange små og store saker som ungdommene på Utøya ville ha kjempet for, så det er jo helt urimelig at terrror skal få drepe skrivelysten.

Jeg er lett å forføre

Tross flere dager med lite søvn, som følge av NRK2 sitt direktesendte program fra hurtigruten fra Bergen til Kirkenes, var det ikke vanskelig å mønstre på Richard With i Hammerfest, for så å ende opp i Bergen.
Om jeg lot meg påvirke av programmet? Svaret er selvsagt ja. Da jeg gikk på jobb flere dager på rad og kjente at jeg var trøtt som en stømpe, tenkte jeg at det kanskje var på tide og ta rev i seilene. Altså skru av fjernsynet og forholde meg til den virkelige verden. Men nei, jeg lot meg virkelig fasinere og nå sitter jeg altså på femte dagen på båten og er stråelende fornøyd. Med solskinn gjennom Trollfjorden og resten av nordland, føltes det som om jeg var i et levende postkort. Og til og med barna har koset seg på turen. Det er nok å studere på både styrbord og babord for små barneøyne. Og her er mange hyggelige reservebesteforeldre som stopper opp og prater med barna. Dersom man frykter at man skal bli sittende for mye i ro, er det bare å ta trappene istedenfor heisen. Og er man redd for at all den gode maten skal føre til noen ekstra kiloer, er det bare å ta en tur på tredemølla i treningsrommet. En time før vi legger til i Bergen, kjenner jeg at jeg hadde klart enda mer av denne båten.

Nytt tema – tilpasset oppplæring – mitt hjertebarn.

Endelig skal jeg sette tilpasset opplæring på dagsorden.Det er et uttrykk som stammer fra den politiske retorikken, og det er et overodnet prinsipp som lærere forsøker å tolke og konkretisere i skolehverdagen. Tilpasset opplæring er omfattende. Og ja, det er et av mine interessefelt innenfor pedagogikkfaget, så derfor et eget felt i bloggen. Skal du følge med om emnet, må du klikke deg inn på rubrikken som heter tilpasset opplæring. Jeg garanterer at du finner ingen fasitsvar her enten du er forelder, lærer eller politiker. Men en ting er sikkert: tilpasset opplæring må bli satt under lupen, om norsk grunnskole skal klare å favne alle elever.