Fett nok

Du vet du har det godt, når du legger inn masterkortet, for deretter å kunne skrive inn alt du spiser i løpet av en dag.

Ut mot havet

Midt ute i havgapet ligger Andenes. Et tettsted med sterke tradisjoner innenfor fiskerinæringa. Til denne øya kom jeg en sommerkveld. Ferga klappet til kai med ei sjøsyk jente. Har du matet krabbene, spurte min tilkommende og fremdeles nåværende svigermor. Vel, jenta fra Finnmark, var altfor utslått over havets herjing med den lille sorte ferga, til at jeg klarte å svare på ordspillet. I ettertid har jeg skjønt at muntlig spåkføring, er noe anderledes her enn i Finnmark. På Andenes står ordtak sterkt, således også utnavn på folk. Og her sier mann i gata, Finnmarka istedenfor Finnmark. Sannsynligvis stammer det fra da mannfolkene var på fiske på nordpå. Men også bannskap brukes til tider ulikt her enn andre steder i landet. Jeg har aldri syntes at bannskap er sjarmerende. Dårlig ordforråd og mindre begavet, pleide min mor å si om folk som bannet. Men faktisk, jeg kunne ikke annet enn å trekke på smilebåndet, da en av betjening på vår stambutikk utbrøt: «Nei, ka i helvete. E det dokker som e på dessa kantan?»

Middagsinvitasjon midt i uka

Jeg gledet meg til dagen i dag. Rett og slett fordi vår gode onkel hadde invitert oss på middag på en helt vanlig onsdag.
I flere timer hadde han omstendig skrelt poteter, gulrøtter og kålrabi. Deretter hadde han kuttet hver og en grønnsak i passelige biter for en helt vanlig småbarnsfamilie. Kjøttet var kokt med omtanke for oss som var på jobb, barna som var på skolen og den minste i barnehagen. Mørt, godt kjøtt som glir som hånd i hanske inn i onkels lapskaus.

Smørkrise

Det er erklært smørkrise i landet. Folk hamstrer visstnok smør i store dunger. Kan vi ikke bare tære på det fettet vi har fra før?

Julebordskjolen

Den ser ikke særlig glamorøs ut, men jeg er sikker på at den sitter på mange kvinnekropper. Spesielt nå under julebordssesongen. Jeg snakker ikke om selve julebordskjolen. Den som er stæsjet opp med glitter og strass. Dette er underkjolen av det nye slaget. Ikke en slik kjole som kvinner brukte å låne av eldre kvinner i familien. Altså de lette luftige kjolene, med tynne stropper, som hadde til hesikt å skjule uønskede trusekanter. Dette er kjolen, som selveste Dorthe Skappel, reklamerte for i beste sendetid. Det var nok ikke bare jeg som fikk hakeslepp, da hun  åpent og ærlig , som verdens mest naturlige ting, fortalte at hun brukte slike underkjoler. Når Dorthe Skappel kan bruke en slik, da ma vel jeg også ta i brukt denne vidunderkjolen? Det sies at du går inn en størrelse, med å i kle deg denne drakten. Men for all del: kle kjolen riktig på deg, ellers sitter du rett og slett fast. Bom fast fikk jeg erfare. Jeg tok kjolen over hodet, slik man gjorde med de gode gamle luftige underkjolene. Snakk om tvangstrøye! Jeg stod midt på badegulvet, som fanget i min nye innkjøte underkjole til 800 kroner. Panikken kom snikende, men jeg skjønte etterhvert at dette krevde teknikk.  Jeg klarte ikke å lirke kjolen så mye som en millimeter, hverken frem eller tilbake.Med noen kraftige bysk og en del åling frem og tilbake, klarte jeg omsider, å få av meg denne vidunderdrakten. Jeg stakk da først det ene beinet inn i halsåpningen, deretter våget jeg forsiktig  å lure det andre beinet ned på samme måte.

Men er det da nødvendig å pine seg selv med en slik «hold in» kjole? Vel, nødvendig er det definitivt ikke. Når folk blir bedugget, tror jeg ærligtalt ikke, det er noen som teller valkene til hverandre. Folk blir som regel penere jo seinere ut på natta det lakker og lir. Og tenk deg den skuffelsen det blir, om det blir en kosestund med en eller annen kollega. Da snakker vi om en skikkelig blå-mandag…

Husk klokka!

Dette er dagen jeg elsker. Jeg er et utpreget og typisk eksempel på et B-menneske. Den deilige følelsen av å våken litt halvtrøtt på søndagsmorgen, for så å skru klokka en time tilbake, er bare rett og slett helt nydelig. Og enda bedre er det når det nærmer seg leggetid på kvelden. Da kan jeg ragle litt ekstra, ettersom klokka egentlig kunne ha vært noe helt annet. Men så var det kunsten å lære seg om klokka skal stilles frem eller tilbake. For meg fungerer denne huskeregelen godt:

Tilbake med hagemøblene – klokka stilles tilbake.

Frem med hagemøblene – klokka stilles fremover.

Kokebok for barn

Endelig fant jeg ei kokebok for barn, som tar for seg retter som er aktuelle i 2011. Boka starter med en enkel introduksjon om blant annet kjøkkenregler og sunt kosthold. Deretter følger en rekke oppskrifter som kan gi de fleste vann i munnen. Oppskriftene er merket med ulik vanskelighetsgrad; lett, middels og vanseklig. Dette er boka for deg som har barn som så gjerne vil lage god og moderne mat til seg selv og de andre i familien. Boka krever at barna kan lese eller at en voksen leser oppskriften høyt. Bortsett fra dettte, klarer de fleste barn fra 8 års alderen å gjøre det meste av det som står i oppskriftene. Boka inneholder retter som kan falle i smak blant både store og små ganer. Hvem sier at du må være voksen for å lage sushi og cæsarsalat?

Komplisert

For bare et par år siden, var det enkelt å skru på fjernsynet. Det var bare å holde kontroll på husets eneste fjernkontroll. Nå derimot er det fullt kaos i tv-stua. Det er hele tre fjernkontroller å holde styr på. En for skjermen, en for den digitale boksen og en for lydanlegget. Mitt første skrekkmøte med disse fjernkontrollene, var selvfølgelig en kveld da jeg var alene hjemme. Jeg brukte et par intense minutter på å finne alle kontrollene. En lå på bordet. En i sofaen. Og en under sofaen! Men det skulle vise seg at jobben var langt fra gjort, da jeg omsider hadde funnet ALLE styrepinnene. Det var nå marerittet startet. Jeg trykket på en mengde knapper, før jeg etter 10 irriterende minutter, fikk på kveldens Nordnyttsending. Og hva gjør jeg når vi har barnevakt? Jo, jeg ser an alderen til barnevakta. Programmerer deretter fjernsynet inn på den kanalen jeg antar barnevakta vil se på. Deretter gir jeg en lett innføring i tekologiske ord og vendinger, slik som HDMI 1 og HDMI 2. Det er selvfølgelig forkortelser som jeg på ingen måte kjenner betydningen av. I beste leggetid hopper jeg bevisst over informasjon om tannpuss, godnattasanger og eventyr, slik at barnevakta ikke ringer etter kort tid og spør om tekniske spørsmål, som jeg overhodet ikke kan svare på over telefon.

Det nye Norge- et tulle uttrykk?

Hvorfor brukes betegnelsen det nye Norge, når landet har vært flerkulturelt i flere generasjoner?

Integreringsfella

Makteliten i Norge har mye å gjøre om dagen. Sentrale politkere springer fra det ene studioet til det andre, for å fronte sine synspunkter i integreringsdebatten. Det er bare fantasien som setter grenser for forslagene til de folkevalgte.Rive boligblokker og bygge eneboliger slik at ekte nordmenn også vil menge seg med folk fra fjerne strøk? Snakke bedre norsk og skrive korrekt, er tydeligvis viktig om utenlandske barn og voksne skal komme gjennom det norske nåløyet. Selv hadde jeg en uventet opplevelse under en flytur i hjemfylket. Heldigvis har hverken utenriksministeren eller Siv Jensen gått til det skrittet som damene bak meg i flyet var villig til: Forby mørke folk å sitte ved nødutgangen.
Kåseriet kan du høre ved å klikke på lydfilen med grønn skrift.
Kåseri Nordmann

Takk til gode kollegaer, Jon Are Nilsen og Allan Klo, som oppfordret meg til å skrive om flyopplevelsen i flerkultuerelle Finnmark. Også en stor takk til Merete Jørstad i NRK Troms og Finnmark for god veiledning av teksten.