Nytt tema – tilpasset oppplæring – mitt hjertebarn.

Endelig skal jeg sette tilpasset opplæring på dagsorden.Det er et uttrykk som stammer fra den politiske retorikken, og det er et overodnet prinsipp som lærere forsøker å tolke og konkretisere i skolehverdagen. Tilpasset opplæring er omfattende. Og ja, det er et av mine interessefelt innenfor pedagogikkfaget, så derfor et eget felt i bloggen. Skal du følge med om emnet, må du klikke deg inn på rubrikken som heter tilpasset opplæring. Jeg garanterer at du finner ingen fasitsvar her enten du er forelder, lærer eller politiker. Men en ting er sikkert: tilpasset opplæring må bli satt under lupen, om norsk grunnskole skal klare å favne alle elever.

Vinteraktivitetsdager

Vinteraktivitetsdager krever en god logistikk pappa eller mamma. Ja, for om de håpefulle, skal få med seg grillpinne, varm kakao, ekstra skifteklær, pølse, sitteunderlag og passelige ski med staver, kan man ikke stå opp til vanlig tid. En god logistikk sjef, setter mest sannsynlig vekkerklokka på ringing, en halv time tidligere enn vanlig. Om han eller hun, ikke gjør alt klart kvelden før den store dagen, da. Det kaller jeg planlegging. Kanskje vi prøver det til neste år….

Skolearbeid og belønning

Det er ingen tvil om at teorimengden i skolen har økt i løpet av de siste tiårene. Dette har ødelagt familieidyllen i en del hjem. Målene til barna blir mer presise og velformulert gjennom planer og dokumenter. Det forventes som regel at barn skal gjøre lekser daglig, for å nå kunnskapsmålene i en rekke fag. Det følger desverre ingen bruksavisning med ukeplanen om hva foreldrene skal gjøre når barnet ikke er motivert for å gjøre drøssevis av teorioppgaver. Hva om vi på hjemmebane belønner barna for å yte det lille ekstra? På forskning.no vises det til forsøk med belønning og prestasjoner. Resultatene viser at belønning kan ødelegge motivasjonen. Har du noen ganger opplevd det motsatte av det forskningen viser?

Høstferie – til hygge eller besvær?

Som lærer er det kanskje litt dristig å stille spørsmål om høstferien, men jeg synes det er interessant å vite hva andre mener om denne ferien. Selv synes jeg høstferien er et fint pusterom i skoleåret. Jeg får mulighet til å ta med egne barna på småturer i området, slappe litt av, slumre litt på sofaen. Rett og slett bare hygge meg. Men hva med de foreldrene som ikke selv har høstferie- er denne ferien etterlengtet eller er den rett og slett til besær? Og hvor artig er det for barna og være på SFO når andre barn er på ovale weekender med foreldrene sine? Noen mener at denne ferie kommer for tidlig, og kanskje har de rett. Det tar tid til å etablere rutiner i klasserommet etter en lang sommerfeie, og vips så er det ferie igjen. Er denne ferien uforståelig for folk utenfor utdanningssystemet?
Ønsker du at det fremdeles skal være høstferie, eller skal lærerne rett og slett gjøre som arbeidstakere flest- holde seg på jobb? Uansett- god høst til deg om du har ferie eller ikke.

Skolestart

Enten man liker skole eller ikke, er det noe spesielt ved skolestart.
Som lærer er det alltid spennende å møte elevene etter en lang sommerferie. Selv synes jeg det er høytidelig å komme i klasserommet til spente elever.
For de som skal følge barnet sitt for første gang til skolen, er det ekstra spesielt. Det er en ny epoke i livet.
Men vi vet at skolestart og skoledagen, ikke er like bra for alle elever. Selv hadde jeg mange tanker omkring skolestart, da vi skulle sende egne barn, inn i det norske skolesystemet.
Kom dette å gå bra? Nye spørsmål dukket stadig opp, selv om vårens førskolestart bestod av tilvenning, foreldremøter og all mulig nødvenig informasjon.
Den samme våren møtte jeg daværende utdanningsminister, Bård Vegard Solhjell, på fylkets utdanningskurs. Men jeg ble ikke umiddelbart tryggere av den grunn. I tillegg var det streik og foreldre i hele landet hadde problemer med å få SFO- kabalen til å gå opp. Og som om ikke det var nok, debatten om samiske læremidler blusset opp for fullt.
Med utgangspunkt i at jeg for første gang skulle bringe førstefødte inn i skolen, skrev jeg følgende tekst.

***************************************************************************
Norsk skole er i vinden for tiden. Men ikke akkurat i medvind.
Elevene framstilles som dumme sauer gjennom de såkalte PISA-undersøkelsene og lærerne streiker.
Hjemme hos oss var gleden derimot stor da 6 åringen mottokk brev fra skolen.
– Æ har fått brev fra kommunen, kunne han stolt meddele til broren, som var grønn av misunnelse.

Tør jeg virkelig å la gutten vår starte i norsk skole? Statistikken taler i mot familiens håpefulle. For det første er han gutt. Forskning viser at norsk skole passer best for de med en liten munn og to store ører – som regel pliktoppfyllende jenter. For det andre bor vi i Finnmark, og i forrige uke fikk også utdanningsminister, Bård Vegar Solhjell, kjennskap til at 50% av alle som starter på yrkesfaglig studieretning i fylket slutter. Og verst stilt er det for guttene. I tillegg herjer det en rekrutteringskrise over landet. Få vil bli lærere.

Jeg trøster meg med at vi ikke er samisktalende. Da hadde det vært krise. Som mor til en norsk språklig gutt, slipper jeg å kjempe for læremidler og undervisning på eget morsmål.
Det enkleste for de samiske foreldrene, er kanskje å ta turen til Sametinget. Der kan de velge bøker på øverste hylle. Tror faktisk de kan ta med seg et helt klassesett. Nede i kjelleren, ligger det titusen vis av bøker, og nå skal byråkratene vise handlekraft. Bøkene skal komme til sin rett. Inn i skolene og ut til elevene.

Det er bare å håpe at læreren får bedre lønn, og at leseferdighetene og resultatene fra PISA-undersøkelsene blir bedre. Kanskje blir det da ro i skolen, slik at elvene kan forsøke å nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet.
Så gjenstår det bare å se om kommende første klassinger, er like stolt og motivert, når de om ti år mottar vitnemålet fra Grunnskolen.

***************************************************************************

I løpet av det kommende skoleåret, kommer vi til å høre i media, på skolemøter og foreldremøter om mobbing, frafall i videregående skole, farlige skoleveier, udugelige lærere og elever som ikke kan lese eller skrive etter flere år på skolebenken. Jeg håper inderlig at disse sakene får stor spalteplass i mediene og desto større fokus på de mange skolene. Men samtidig ønsker jeg også å høre om gjennomsnittseleven. Disse barna og ungdommene blir ofte glemt i debatten og i de skolefaglige diskusjonene. De faller mellom barken og veden. De har få spesifikke vansker og de oppnår sjelden toppkarakterer.Til tross for dette arbeider de jevnt og trutt, følger trofast beskjeder, og lager sjelden bråk. De utgjør på mange måter den grå massen, litt slik som midtbanespilleren på fotballbanen. De er rett og slett normalelever, som også har et utviklingspotensiale. Måtte dette skoleåret bli viet til også gjennomsnittseleven, fordi akkurat de elevene fortjener det!

Og når det gjelder skolestart, så har jeg alltid det like artig når jeg ser på det ene bildet fra min egen første skoledag. Med tykk pannelugg, ny blå jakke og mine første ( og siste, tror jeg) brune Ecco sko, med tykk såle, virkelig fotformsko i sin opprinnelige form, kan jeg skimte et lite smil i en spent kropp. Husker du hva du hadde på deg på første skoledag og hvordan var den dagen?

Datatrøbbel

Jeg ble regelrett vettskremt da jeg hørte på nyhetene i går. Barn med diagnosen dysleksi, skal ikke lengere får gratis datamaskin. Årsaken er at de fleste familier har egen PC. Det er helt sikkert korrekt, men jeg antar at de færreste har de retteprogrammene som mange dyslektikere er avhengig av.
Hvordan skal denne nye ordningen fungere i praksis? Og hvordan skal barn som ikke har med seg familiens datamaskin på skolen, klare seg i en teoretisk hverdag?

Kuttismen

Det er alltid gøy å være med på oppturer. Nedturer derimot, er ikke like festlig. Det vil nok kommunestyret i gassbyen Hammerfest også erfare når de må få budsjettet til kommunen i balanse. Bare synd at barn og unge blir hardt rammet.

Det er slutt på kjøpefesten. Drømmer og fantasier blir lagt på is. Gassfesten er definitivt over. Regningene skal betales. I morgen er det mange tilbud til blant annet barn og ungdom som blir offer for kuttismen i Hammerfest. Jeg på min side, er ikke sikker på at det er god økonomisk styring å redusere tilbud til de som etterhvert skal utgjøre arbeidskraften i samfunnet vårt. Kanskje blir regningen likevel stor og tung på lang sikt, om noen av de som i dag rammes av kuttene, ikke får den oppfølgningen de trenger i dag. Forebyggende arbeid forutsetter tilgang på mennesklige ressuser.