» Mamma, kan du lage lasagne?»

Av og til er jeg så heldig at jeg kan bevilge meg en fridag midt i uka. Det er ikke særlig taktisk i forhold til pensjonspoeng. Likevel gjør jeg det helt bevisst. Det funker bra for meg. Og jeg gjør det litt etter tanken om å leve her og nå. Deler av fridagen brukte jeg til å innfri et ganske enkelt middagsønske.

I alle fall, min datter på snart fem år, hadde i flere uker gått og spurt meg om jeg ikke kunne lage lasagne. Jeg er ikke særlig tilhenger av tomatsaus mat, men hvorfor ikke innfri et slikt ønske av og til. For å gjøre det hele litt spennende, kjøpte jeg posjonsformer. Det ble en suksess. Alle fikk sin egen form med lasagne. Kjempe spennede, syntes barna.

Middagsinvitasjon midt i uka

Jeg gledet meg til dagen i dag. Rett og slett fordi vår gode onkel hadde invitert oss på middag på en helt vanlig onsdag.
I flere timer hadde han omstendig skrelt poteter, gulrøtter og kålrabi. Deretter hadde han kuttet hver og en grønnsak i passelige biter for en helt vanlig småbarnsfamilie. Kjøttet var kokt med omtanke for oss som var på jobb, barna som var på skolen og den minste i barnehagen. Mørt, godt kjøtt som glir som hånd i hanske inn i onkels lapskaus.