Husk klokka!

Dette er dagen jeg elsker. Jeg er et utpreget og typisk eksempel på et B-menneske. Den deilige følelsen av å våken litt halvtrøtt på søndagsmorgen, for så å skru klokka en time tilbake, er bare rett og slett helt nydelig. Og enda bedre er det når det nærmer seg leggetid på kvelden. Da kan jeg ragle litt ekstra, ettersom klokka egentlig kunne ha vært noe helt annet. Men så var det kunsten å lære seg om klokka skal stilles frem eller tilbake. For meg fungerer denne huskeregelen godt:

Tilbake med hagemøblene – klokka stilles tilbake.

Frem med hagemøblene – klokka stilles fremover.

Twitter førte oss virkelig sammen

I går kveld var det virkelig julaften og bursdagstemning på en og samme tid for fuglekvitrende damer i Hammerfest. Gjennom twitter har vi knyttet bekjentskap, vel og merke, bak tastaturet. På kryss og tvers av byen har vi delt meldinger. Og plutselig dukket det opp en middagsinvitasjon fra Guri i byens næringsforening. Prikken over i`en var helt klart et virkelig møte med dronningen av sosiale meider i Norge, Trine Grung. Full av forventning og med ei flaske vin i veska møttes vi til et utsøkt måltid og utveksling av tonnevis av tips og ideer. Jeg er forelsket- i twitter:)

Ett skritt frem og to tilbake,takk.

Er du en av dem som mangler et par tusen skritt rett før leggetid? Det hender jeg gjør det. Da står jeg som en dust på badet og tripper slik at skrittelleren skal komme over magiske TITUSEN skritt. Forstå det den som kan. Dette har garantert med at vi beveger oss mindre nå til dags. I løpet av 60 dager skal vi dytte hvernandre gjennom den 504 km lange løypa til Mount Everest.

På arbeidsplassen er vi delt inn i lag. Hver deltaker må gå sine oppmålte skritt i løpet av en dag, for å holde tritt med Mister Gjennomsnitt.
Vel, jeg har dager hvor jeg synes denne gjennomsnittelige fyren er en latsabb, men jeg har også dager hvor  jeg synes han er irriterende. Han roer for eksempel ikke ned i helgene. Ei heller setter han ned tempoet selv om det er  høstferie. Jeg synes det er dårlig lagmoral og ikke vente på alle på laget. Mister Gjennomsnitt går samme distanse uansett dag, vær og vindstyrke, helg eller ferie. Kanskje ikke så rat at han irriterer meg litt over gjennomsnittet mer enn hva mannfolk vanligvis gjør.

Men brude jeg ikke bli mer irritert over meg selv, som ukritisk og velvillig punger ut i overkant av 300 kroner for å kunne være med på dette gruppepresset? Vel sannheten er vel slik at jeg tar ikke skade av dette. Denne skrittmålingen lar jeg ikke gå til hodet på meg. Jeg har hørt om folk som regner om alt mellom himmel og jord av aktiviteter til skritt. Tungt husarbeid, maling, hugging av ved og kanskje det mest befriende av alt: sex. Ja , for har du ikke tatt tiden på hyrdestuden tidligere, så bør du gjøre det nå. Hvert minutt med elskov gir hele 66 skritt pr. minutt. Det gjelder å ta tiden og samtidig være utholden, om man vil oppnå gode resultater.

Men finnes det ikke noe positivt med dette? Selvsagt, svarer jeg uten å nøle. Det er sosialt og det er utrolig gøy å kjenne på den gode lagfølelsen. Det er bare når jeg selv ødelegger for laget at jeg kjenner på den dårlige følelsen. Det er litt slik som å bomme på ballen foran åpent mål. Det er ikke noe gøy å være den drar laget nedover på tabellen. Det er bare å bite tennene sammen og traske avgårde. Mister Gjennomsnitt skal ikke få ta innersvingen på hverken meg eller laget vårt.