Da jeg startet denne bloggen, tenkte jeg at jeg skulle skrive om smått og stort i samfunnet. Men tragiske skuterulykker i vinter og bombingen av regjeringskvartalet og massakeren på Utøya, har satt meg på prøve. Fortvilelsen og tristheten har i perioder overskygget skrivegleden. Jeg har ganske enkelt hatt nok med å fordøye de daglige nyhetssendingene. Nå som vi retter blikket fremover, tenker jeg at det er på tide å gjenoppta bloggingen. Det finnes så mange små og store saker som ungdommene på Utøya ville ha kjempet for, så det er jo helt urimelig at terrror skal få drepe skrivelysten.