Komplisert

For bare et par år siden, var det enkelt å skru på fjernsynet. Det var bare å holde kontroll på husets eneste fjernkontroll. Nå derimot er det fullt kaos i tv-stua. Det er hele tre fjernkontroller å holde styr på. En for skjermen, en for den digitale boksen og en for lydanlegget. Mitt første skrekkmøte med disse fjernkontrollene, var selvfølgelig en kveld da jeg var alene hjemme. Jeg brukte et par intense minutter på å finne alle kontrollene. En lå på bordet. En i sofaen. Og en under sofaen! Men det skulle vise seg at jobben var langt fra gjort, da jeg omsider hadde funnet ALLE styrepinnene. Det var nå marerittet startet. Jeg trykket på en mengde knapper, før jeg etter 10 irriterende minutter, fikk på kveldens Nordnyttsending. Og hva gjør jeg når vi har barnevakt? Jo, jeg ser an alderen til barnevakta. Programmerer deretter fjernsynet inn på den kanalen jeg antar barnevakta vil se på. Deretter gir jeg en lett innføring i tekologiske ord og vendinger, slik som HDMI 1 og HDMI 2. Det er selvfølgelig forkortelser som jeg på ingen måte kjenner betydningen av. I beste leggetid hopper jeg bevisst over informasjon om tannpuss, godnattasanger og eventyr, slik at barnevakta ikke ringer etter kort tid og spør om tekniske spørsmål, som jeg overhodet ikke kan svare på over telefon.