Charterferie

Jeg trodde jeg var ferdig med charterferie. Med flere slike reiser i bagasjen, trodde jeg at jeg hadde gjennomført min siste charterreise. Ikke mer «følg den blå mappen» strategien. Men midt i en mørk og kald vinter, føltes bestillingsbekreftelsen fra et av de nordiske charterselskapene som et naturlig valg. Fordommer om fulle nordmenn var glemt, og den blå mappen og guidens deltakelse var byttet ut med en CD-plate i bussen. Egentlig like greit. Jeg småsover uansett på disse bussturene fra flyplassen og til hotellet. Tradisjon tro, kommer jeg meg aldri på velkomstmøtene. De arrangeres definitivt for tidlig for et B-menneske. Jeg er jo tross alt på ferie. Og som alltid når jeg er på ferie, har jeg et og samme prosjekt: spise mest mulig lokal mat. Det høres kanskje litt nifst ut, men jeg garanterer en smaksfull reise. Iallefall om du tar turen til Gran Canaria.

Nyttårsforsett

Vi har nylig gått inn i et nytt år, og jeg lurer på hva som skal bli årets nyttårsforsett?

Det hadde vært enklere å satt seg noen mål, dersom jeg i løpet av fjoråret, hadde klart og innfridd nyttårs forsettene som jeg satt meg i fjor. Men den gang ei.
Av en eller anna grunn bestemmer jeg meg mål som jeg ALDRI klarer å nå. Jeg skal bli sunnere, trene mer, ja rett og slett bli et litt bedre menneske på mange måter.
Men hvordan i all verden skal jeg klare dette i år? Kanskje jeg rett og slett skal glemme de uoppnåelige, irriterende forsettene som jeg alltid starter å plage meg selv med hvert eneste år?

Jeg kan jo kort og godt la året 2011 være et hvileår for dårlig samvittighet. Pengene som jeg vanligvis bruker i januar på års kort på treningsstudio og riktige joggesko som jeg aldri bruker, kan jeg jo heller bruke på det som plutselig fall meg inn. Men tanken om et hvileår, stiller meg overfor et annet dillemma. Hva skal jeg si til folk når de spør hva som er mitt nyttårsforsett?
Om jeg sier at jeg har ingen nyttårsforsett, kan jeg jo bli mistenkt for å ha liten selvinnsikt og det som verre er.

Uansett så trur jeg ikke at det er bare jeg som sitter i disse dagene og tenker på blanke ark og de mulighetene som det nye året skal bringe. Hva med folk som trener, spiser sunt, drikker lite og heller ikke røyke. De må nå virkelig slite nå i disse dagene.

Og det er alltid like artig å se hva som er kjendisene sine nyttårsforsett. For et par år siden gikk Pia Haralden ut og sa at hun trente og spiste sunt, så hennes nyttårsfortsett var å møte drømmemannen, og ho Mona Grudt sa at hun skulle fortsette å danse mer. Det er tydelige skiller mellom nyttårsforsettene til kjendiser og resten av grasrota. Tenke deg å stille opp på jobb etter juleferien med slike forsett.

Men hva med politikeren – hvilke nyttårsforsett har de? Starte med å følge sitt eget partiprogram, lyge mindre og lytte mer til folket, hadde det vært en ide?

Jeg tro jeg rett og slett skal droppe kampen om nyttårsforsettene i år, også håper jeg inderlig at jeg ikke får dobbelt så mye arbeid til neste år når jeg skal ransake min egen samvittighet.