Spørsmålet i overskriften kunne like gjerne ha vært tema for en stiloppgave til avgangselever på slutten av 80-tallet. Nå er det slik at vi ennå diskuterer hva likestilling er, og om kvinner er likestilte med menn.
For mitt vedkommende går det et tidsskille i meninger fra tiden før jeg fikk barn og tiden etterpå. Før barna kom til verden, var jeg en typisk millimeter feminist. Da barna kom endret jeg oppfatning. Hvorfor gjorde jeg det, og er det slik med deg også? Jeg ble litt slik Trine Grung skriver om i sin blogg. Barna ble første valget. Jeg ble plutselig en brikke i KRFs valgkampsaker. Uten at jeg nødvenigvis bar stemmeseddelen min i retning mot himmelen, til de kristne. Familien mottok kontantstøtte i flere år. Jeg kunne rett og slett ikke tenke meg å jobbe. For meg var det viktig å være hjemme sammen med barna. Nå viser det seg at denne trenden er økende blant en del kvinner. Damer vil være hjemme med barna, mens mennene jobber for fullt og klatrer oppover på karrierestigen. I TV-programmet Spekter på NRK 2, blir moderene kvinner sine valg, bleyst fra flere sider. Det var i grunnen litt merkelig å se det programmet, for jeg var enig med både Marie Simonsen og Trine Grung. Likestilling har for meg endret seg fra å være en prinsippsak om kvinners rettigheter til familiens muligheter til å finne fleksible løsninger. Jeg er uansett glad for at generasjonene før meg har banet vei i forhold til rettigheter og velferdsordninger. Om kvinner opp gjennom tiden hadde tenkt slik som jeg gjorde da barna var små, hadde vel vi damer forsatt vært hjemmeværende, enten vi ville det eller ikke.

Advertisements