Julebordsesong

Det er nå høysesong for lunka juleribbe, kaldt pinnekjøtt og mislykka kålrabistapp. I hopetall samles gode og dårlige kollega til det som skal være et lystig lag. Det her er den etterlengta festen som har holdt motet til mange oppe i en tøff arbeidshverdag.
Det er altså snakk om årets julebord. Men, hva er det som er så spesielt med norske julebord?

Vi ser at kvinnfolk prøver de merkeligste slankekurene, som vil få enhver kostholdsekspert til å se rødt. Og det bare uker før dem skal innta dansegulvene, som kveldens dansedronning.
Svaret er selvsagt at de skal inn i årets julekjole. Ingen vil jo gå i samme festantrekk som i fjor, og som om noen skulle huske hva du hadde på deg for et år siden, da det var fri flyt av rødvin, akevitt, juleøl og shott, siden sjefen ble så berusa at han glemte å holde styr på drikkebongene.

Men tross hukommelsestap og nedsatt vurderingsevne fra forrige julebord , så ribbes lønnskontoen for innkjøp av pushups- bh, hold in strømpebukse og dyrebare cellulitt og antirynkekremmer, som du bare MÅ ha.

I løpet av kvelden er det tradisjon tro at taletrengte persona på jobben har fått det ærefulle oppdraget med å holde den prestisje tunge talen til både damer og menn. Og for ordens skyld er det verdt å merke seg at det er ikke den største fagforeningspampen som blir satt til å snakke. Lønnskrav og arbeidstidsbestemmelser er liksom ikke et passende tema på årets julebord. Da snakker vi om skivebom.

Menyen på julebordene skal det absolutt ikke klusses med. Nåde den kokken som har byttet ut karven i surkålen med krydder som ligger langt-vekk fra norske ganer. Heller halvlunka norsk julemat, enn julemat på kinesisk vis, vil en del hevde.

Når festen når på sitt høydepunkt oppløses en hver form for moral, og det er alltid like spennende å se hvem som blir kveldens Romeo og Julie. For skal vi tro samlivsterapeutene så har de nok å gjøre i etterkant av julebordsesongen. Men også i drosjenæringen er det full rulle etter at lysene slukkes og flaskene er tømt.
Folket skal hjem. Og kaoset oppstår ofte i drosje køene. Den største Rambo kopien er den som først klarer å kaåre en taxi, uten at det går helt smertefritt.

Om julebordet har vært vellykket i år, kan først besvares når folket forhåpentligvis kommer tilbake på jobb på mandag. Om det ikke tiskes og hviskes i krokene om hvem som
gjorde hva og om hvordan ribbesvoren egentlig burde ha vært, så er jeg ikke sikkert på at du har vært på et typisk norsk julebord.

PS ! Er du usikker på hvilke rettigheter du har når du er på julebord, så kan du lese om det her.
Teksten ble skrevet i 2009 for julekalenderen til NRK Troms og Finnmark.

Skolearbeid og belønning

Det er ingen tvil om at teorimengden i skolen har økt i løpet av de siste tiårene. Dette har ødelagt familieidyllen i en del hjem. Målene til barna blir mer presise og velformulert gjennom planer og dokumenter. Det forventes som regel at barn skal gjøre lekser daglig, for å nå kunnskapsmålene i en rekke fag. Det følger desverre ingen bruksavisning med ukeplanen om hva foreldrene skal gjøre når barnet ikke er motivert for å gjøre drøssevis av teorioppgaver. Hva om vi på hjemmebane belønner barna for å yte det lille ekstra? På forskning.no vises det til forsøk med belønning og prestasjoner. Resultatene viser at belønning kan ødelegge motivasjonen. Har du noen ganger opplevd det motsatte av det forskningen viser?

Kong Vinter

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Finnes det et klesplagg som du ikke klarer deg uten når det er vinter?

Hva er likestilling i 2010?

Spørsmålet i overskriften kunne like gjerne ha vært tema for en stiloppgave til avgangselever på slutten av 80-tallet. Nå er det slik at vi ennå diskuterer hva likestilling er, og om kvinner er likestilte med menn.
For mitt vedkommende går det et tidsskille i meninger fra tiden før jeg fikk barn og tiden etterpå. Før barna kom til verden, var jeg en typisk millimeter feminist. Da barna kom endret jeg oppfatning. Hvorfor gjorde jeg det, og er det slik med deg også? Jeg ble litt slik Trine Grung skriver om i sin blogg. Barna ble første valget. Jeg ble plutselig en brikke i KRFs valgkampsaker. Uten at jeg nødvenigvis bar stemmeseddelen min i retning mot himmelen, til de kristne. Familien mottok kontantstøtte i flere år. Jeg kunne rett og slett ikke tenke meg å jobbe. For meg var det viktig å være hjemme sammen med barna. Nå viser det seg at denne trenden er økende blant en del kvinner. Damer vil være hjemme med barna, mens mennene jobber for fullt og klatrer oppover på karrierestigen. I TV-programmet Spekter på NRK 2, blir moderene kvinner sine valg, bleyst fra flere sider. Det var i grunnen litt merkelig å se det programmet, for jeg var enig med både Marie Simonsen og Trine Grung. Likestilling har for meg endret seg fra å være en prinsippsak om kvinners rettigheter til familiens muligheter til å finne fleksible løsninger. Jeg er uansett glad for at generasjonene før meg har banet vei i forhold til rettigheter og velferdsordninger. Om kvinner opp gjennom tiden hadde tenkt slik som jeg gjorde da barna var små, hadde vel vi damer forsatt vært hjemmeværende, enten vi ville det eller ikke.