Enten man liker skole eller ikke, er det noe spesielt ved skolestart.
Som lærer er det alltid spennende å møte elevene etter en lang sommerferie. Selv synes jeg det er høytidelig å komme i klasserommet til spente elever.
For de som skal følge barnet sitt for første gang til skolen, er det ekstra spesielt. Det er en ny epoke i livet.
Men vi vet at skolestart og skoledagen, ikke er like bra for alle elever. Selv hadde jeg mange tanker omkring skolestart, da vi skulle sende egne barn, inn i det norske skolesystemet.
Kom dette å gå bra? Nye spørsmål dukket stadig opp, selv om vårens førskolestart bestod av tilvenning, foreldremøter og all mulig nødvenig informasjon.
Den samme våren møtte jeg daværende utdanningsminister, Bård Vegard Solhjell, på fylkets utdanningskurs. Men jeg ble ikke umiddelbart tryggere av den grunn. I tillegg var det streik og foreldre i hele landet hadde problemer med å få SFO- kabalen til å gå opp. Og som om ikke det var nok, debatten om samiske læremidler blusset opp for fullt.
Med utgangspunkt i at jeg for første gang skulle bringe førstefødte inn i skolen, skrev jeg følgende tekst.

***************************************************************************
Norsk skole er i vinden for tiden. Men ikke akkurat i medvind.
Elevene framstilles som dumme sauer gjennom de såkalte PISA-undersøkelsene og lærerne streiker.
Hjemme hos oss var gleden derimot stor da 6 åringen mottokk brev fra skolen.
– Æ har fått brev fra kommunen, kunne han stolt meddele til broren, som var grønn av misunnelse.

Tør jeg virkelig å la gutten vår starte i norsk skole? Statistikken taler i mot familiens håpefulle. For det første er han gutt. Forskning viser at norsk skole passer best for de med en liten munn og to store ører – som regel pliktoppfyllende jenter. For det andre bor vi i Finnmark, og i forrige uke fikk også utdanningsminister, Bård Vegar Solhjell, kjennskap til at 50% av alle som starter på yrkesfaglig studieretning i fylket slutter. Og verst stilt er det for guttene. I tillegg herjer det en rekrutteringskrise over landet. Få vil bli lærere.

Jeg trøster meg med at vi ikke er samisktalende. Da hadde det vært krise. Som mor til en norsk språklig gutt, slipper jeg å kjempe for læremidler og undervisning på eget morsmål.
Det enkleste for de samiske foreldrene, er kanskje å ta turen til Sametinget. Der kan de velge bøker på øverste hylle. Tror faktisk de kan ta med seg et helt klassesett. Nede i kjelleren, ligger det titusen vis av bøker, og nå skal byråkratene vise handlekraft. Bøkene skal komme til sin rett. Inn i skolene og ut til elevene.

Det er bare å håpe at læreren får bedre lønn, og at leseferdighetene og resultatene fra PISA-undersøkelsene blir bedre. Kanskje blir det da ro i skolen, slik at elvene kan forsøke å nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet.
Så gjenstår det bare å se om kommende første klassinger, er like stolt og motivert, når de om ti år mottar vitnemålet fra Grunnskolen.

***************************************************************************

I løpet av det kommende skoleåret, kommer vi til å høre i media, på skolemøter og foreldremøter om mobbing, frafall i videregående skole, farlige skoleveier, udugelige lærere og elever som ikke kan lese eller skrive etter flere år på skolebenken. Jeg håper inderlig at disse sakene får stor spalteplass i mediene og desto større fokus på de mange skolene. Men samtidig ønsker jeg også å høre om gjennomsnittseleven. Disse barna og ungdommene blir ofte glemt i debatten og i de skolefaglige diskusjonene. De faller mellom barken og veden. De har få spesifikke vansker og de oppnår sjelden toppkarakterer.Til tross for dette arbeider de jevnt og trutt, følger trofast beskjeder, og lager sjelden bråk. De utgjør på mange måter den grå massen, litt slik som midtbanespilleren på fotballbanen. De er rett og slett normalelever, som også har et utviklingspotensiale. Måtte dette skoleåret bli viet til også gjennomsnittseleven, fordi akkurat de elevene fortjener det!

Og når det gjelder skolestart, så har jeg alltid det like artig når jeg ser på det ene bildet fra min egen første skoledag. Med tykk pannelugg, ny blå jakke og mine første ( og siste, tror jeg) brune Ecco sko, med tykk såle, virkelig fotformsko i sin opprinnelige form, kan jeg skimte et lite smil i en spent kropp. Husker du hva du hadde på deg på første skoledag og hvordan var den dagen?

Advertisements