Bærplukkersesongen er i gang og samtalen mellom de bær frelste dreier seg i all hovedsak om hvor mange kilo bær dem har klart å ”karre” til seg.

Selv svarer jeg kontant når folk spør om hvor mye bær jeg har sylta og safta :
”æ like ikke å plukke bær. ”
Da kommer det lange utredninger om antioksidanter og hvor deilig det er å sitte midt ute på vidda og nyte en kopp kaffe i fred og ro og for ikke å snakke om den nydelige juledesserten. Men ingen nevner hvor irriterende det er å måtte lirke steinen i disse bærene ut av tennene. Og for ikke å snakke om all mygg som du må kjempe i mot. Jeg tror ikke det spytt på det der med avslapping. Akkurat nå ligner vidda på selveste Carl Johan. Jeg har til og med hørt at ekstremistene av bærplukkere reiser til private bærmyrer og enda til betaler for å få med seg herligheta hjem, og hvem klarer å sitte å drikke kaffe mens nabokjerringa plukker opp all bæra?

I fjor da vi etter en lengere ferietur, paserte bærplukkerens eldroado- Sennalandet – fikk jeg se både gamle som unge, spreke og skrøpelige, som alle småsprang på myrene i jakten på årets juledessert. For å slippe å måtte avslutte sommerferien med bæreplukking, konstaterte jeg kjapt at bøttene til ”bærfetisjene” var omtrent tomme. Og da jeg noen dager senere stod i kø på bensinstasjonen kunne ei dame fortelle følgende dommedagsprofetier: Det er ikke et kart å se. Nåja, tenkte jeg for meg selv. Du er av den typen som ikke unner andre enn deg selv litt av viddas gull. For det er kanskje med bærplukkere som politikere . Du kan plassere dem i ulike kategorier.

Du har den sosialdemokratiske AP-plukkeren som mener at det er bær nok til alle. Også har du den typiske SV plukkeren. Det er hun som plukker masse multebær, som levers til de lokale sykehjemmene.
Men jeg tror jaggu meg at høyre folk og Frp`ere også jager rundt på vidda etter bær. ”Siv Jensen plukkeren” er de som mener at det er altfor lite synlig og uniformert politi utpå bærmyrene. All bær skal være forbehold borgere med norsk statsborgerskap og plettfri vandel. Også til slutt har du den samepolitiske bærplukkeren. Det er han som suser over vidda på firehjuling i ren overbevisning om at familien er avhengig av tonnevis med bær om grøftebodene skal overleve.

Men fortvil ikke; har du ikke mulighet til å plukke multebær i år, så kan du kaste deg inn i blåbær eller tyttebærkampen. Eller du kan gjøre som meg: Spise opp den nedfryste bæra som er gjenglemt fra i fjor, og det kan du gjøre mens du nyt en god kopp kaffe i hjemlige omgivelser. Det er rekreasjon, det!

Kåseriet er omskrevet litt. Det orginale kåseriet ble sendt i august 2009 på NRK Troms og Finnmark.
Selv koser jeg meg mye med å lytte på kåseriene i Norgesglasset på P1. Anbefales på det varmeste. Gjerne sammen med en kopp kaffe og ei brødskive med nyrørt syltetøy på:)

Advertisements