Sommeren er her!

Når sola uteblir og regnet øser ned, er det viktig å holde humøret oppe.
I helga ble jeg merket av et sommertegn. Jeg våknet opp og kunne registrere at jeg hadde fått myggstikk. Ja, faktisk opp til flere stikk. Jippi, sommeren er faktisk kommet til Finnmark!

Eventyret om lekeplassen som ingen kunne bruke.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det var en gang en rik kommune som hadde så fryktelig lyst til å bruke litt penger.
– kan vi ikke lage en lekeplass, sa kommunepolitikeren.
– ja, vi bygger en lekeplass som ingen kan bruke,sa inginøren.

Som sagt så gjort. Den største og mest erfarne pengesløseren av dem alle, brukte tryllestaven sin, og med ett åpnet den store pengesekken seg. Lekeplassen ble så lagt ut på anbud. Entreprenørnene smidde mens jernet var varmt, og selskapet skrudde opp prisene.
Hvem brydde seg om kroner og ører når en først skulle slå på stortromma og kaste bort penger på noen som bare var en narregave?
De fattige nabokommunene var fornærmet og drømte om de dyre lekeapparatene som den rike og mektige kommunen kjøpte.

-Bordtennisbordene skal være av beste sort, sa den eldste kommunepolitikeren.
-Da må vi bruke stein, sa den mellomste politikeren.
-Vi bestiller bortennisbord av stein til 30 000 norske kroner, sa den yngstre og mest uerfarne politikeren.

De tre gode vennene som stryrte pengesekken og halve kommuneriket, lovet hverandre at de ikke skulle fortelle dette til den sinte rådmannen. Da ville det bare bli bråk.

Da lekeplassen omsider var ferdig, begyntre barna å bruke lekeplassen. Barna lekte og lo og følte seg trygge. Men en dag kom det store stygge trollet. Han fortalte at lekeplassen skulle bli til en parkeringsplass.
Fotballspillerne og publikumet trengte parkeringsplasser, selv om det lå en dyr og allmektig parkeringsplass like ved lekeplassen.
– Hva med meg, hylte og skrek innkjøringsforbudt skiltet, slik at det ble rød i fjeset?

Du er bare et dumt skilt, tenkte bilistene og kjørte forbi den nyasfalterte og trygge parkeringsplassen, for så å parkere mellom de dyre lekeapparatene som kommunen hadde investert i. Bilene hadde lyst å stå på den dyrebare og fine brosteinen. Kanskje vanket det også litt EU sand på de vakre bilhjlulene. Bileierne listet seg lett på tå, for å se favorittlaget sitt spille fotball. Barna var det ingen som tenkte på nå. De hadde tross alt fått de dyreste lekeapparatene i hele Nord-Norge.

Snipp, snapp snute så var eventyret ute. Kommunen hadde klart å bruke penger på noe tull. En lekeplass som ingen barn kunne bruke. Ingen levde lykkelig, for alle var engstelig for at barna skulle finne på å leke mellom biler og busser, mens fotballadelen lekte seg på kunstgressbanen.

I vireligheten:
Hver dag parkeres det biler på lekeplassen ved Breidablikkhallen i Rypefjord. Det til tross for at det ligger en parkeringsplass i området. Når det er trening på kunstgressbanen eller fotballkamper, er lekeplassen full av biler.

Mitt spørsmål er:
Hva gjøres for å la barna leke trygt på den nye lekepalssen ?

For at de som er ansvarlig, omtalt og har mulighet til å gjøre lekeplassen til et trygt område for barna, sender jeg en e-post med blogginnlegget som vedlegg til Hammerfest kommune, fotballklubbene HFK og Indrefjord Idrettslag, Trygg Trafikk i Finnmark og KOU lederen i Hammerfest, slik at de får mulighet til å uttale seg og forhåpentligvis endre dagens praksis.

En reise i sjømatens rike

Skåne, helt sør i Sverige, byr på en rekke kulinariske opplevelser året rundt. Selv synes jeg sjømaten om sommeren i dette vakre området er verdt et besøk. Røkt ål, blåskjell, sild og kreps er noe av det som du finner på menyen om du tar turen til det sørlige Sverige.

Noe av det mest sjarmerende er å kunne reise rundt og stoppe på lokale fiskebutikker langs kysten. Da er du garantert å få smake lokale spesialiteter. For meg var det et høydepunkt komme til fiskebutikken i Simrishamn. Lokalet var fullt av handle lystne mennesker og kjølediskene bungnet av smaksdelikatesser.

Søker du små sjarmerede byer, anbefaler jeg Ystad. Der kan du gå i Walanders fotsor, stoppe ved en uterestaurant og bestlille en posjon av sommerens blåskjell. Det er mulig du blir like sjarmert og imponert, slik jeg ble.

Kuttismen

Det er alltid gøy å være med på oppturer. Nedturer derimot, er ikke like festlig. Det vil nok kommunestyret i gassbyen Hammerfest også erfare når de må få budsjettet til kommunen i balanse. Bare synd at barn og unge blir hardt rammet.

Det er slutt på kjøpefesten. Drømmer og fantasier blir lagt på is. Gassfesten er definitivt over. Regningene skal betales. I morgen er det mange tilbud til blant annet barn og ungdom som blir offer for kuttismen i Hammerfest. Jeg på min side, er ikke sikker på at det er god økonomisk styring å redusere tilbud til de som etterhvert skal utgjøre arbeidskraften i samfunnet vårt. Kanskje blir regningen likevel stor og tung på lang sikt, om noen av de som i dag rammes av kuttene, ikke får den oppfølgningen de trenger i dag. Forebyggende arbeid forutsetter tilgang på mennesklige ressuser.

Finnes det en matvarebutikk som har fokus på varer som er produsert i Norge?

Jeg blir like sjokkert hver gang jeg er i butikken og leser på merkelappene om hvor maten er produsert. Ørret fra Peru, blå skjell fra New Zealand, jordbær fra Belgia og biff fra Brasil, er noe av det jeg finner i butikkene. Men hvor i allverden er de samme produktene som er produert i Norge? De må jo finnes, for det lages da virkelig mat i dette landet også.

Galttceller og barn

Hører på nyhetene at det finnes barn i Norge som sitter på glatttcelle. Jeg sier bare:Barn og glattcelle hører ikke sammen!
Hvordan er det mulig? Dette må jeg undersøke nærmere.

Kvinneblader

Nå om dagen er det vanskelig å finne et kvinneblad uten fokus på slanking, bikinimodeller og hageblomster. Holder ikke det å skrive om dette i et nummer av bladet, i stedenfor å pepre oss med den samme proaganden i alle utgavene gjennom hele sommeren. Vi er da ikke så treige i oppfattelsen.