Retro- rykk tilbake til start

Et dypdykk i min mors gamle strikkehefter, minner meg om at  strikkemoten, fra 1960-tallet, er moderene igjen. I søndagens utgave av Dagbladet kunne vi lese at kvinneidealet i dag, i de riktige  kretser, dreier seg om å lage egne knekkebrød, sy og strikke klær.  I  skrivende stund lurer jeg på om det fremdeles finnes butikkbakt brød på bensinstasjonen,  ettersom det nærmer seg midnatt. Det nye kvinneidealet fremstår for meg som både krevende og gammeldags. Men den tidligere strikkemoten, derimot, faller bedre i smak. Bare noen strikker for meg.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vårens vakreste eventyr

Sennalandet 22.april:

Stålende sol, og skifeber stemning.
Ivrige barnehender hjelper til, slik de har gjort i generasjoner.

– det er ennå noen dager før vi nærmer oss kysten.
– da slår vi leir her oppe.
– de har gått langt, de trenger hvile.

Familien fra indre Finnmark gjør seg klar til å hvile. De gjør det når dyra er utslitt. Den harde snøen gjør det vanskelig for flokken å finne mat.

I baksetet i bilen vår sitter barna . De lurer på hvorfor de ikke kan få være med på vårens vakreste eventyr- reinflytting.
Jeg hadde ingen god forklaring. Da barna hadde tatt kveld, tok jeg velvillig fram, den lille blå meldingsboka. Boka som har skremt både mødre, fedre og barn, opp gjennom årene.
Jeg bøyde meg ned. Ryddet vekk gamle aviser, slik at jeg fant kulepennen. Søkte barna fri fra skolen. De vil også gjøre som barna på Sennalandet. Følge reinen til sitt sommerbeite.

Status feltet på facebook

Hva forteller status feltet på facebook oss egentlig?
Kan man skrive hva man vil i dette informative opplysningsfeltet, eller er det noen tema eller gjøremål som man bør unngå å dele med andre?

Vårtegn

Det sikreste vårtegnet i Finnmark, er når alle begynner å bli værsyk.

Det 11.bud

Du skal ikke snakke om hendelser som kan være vanskelig for deg selv eller dine nærmeste.

Av en eller annen grunn ble jeg ikke forskrekket over pavens tale til folket på Petersplassen. Taushet om pedofilsaken, eller rettere sagt, sakene, får en hel verden til å rette blikket mot de eldre herrene i de innerste kretser i Vatikanet.
Om paven, mot all formodning, hadde tatt bladet fra munnen, og talt de tidligere guttebarnas sak, om ikke annet nevnt dem, hadde en hel verden vært vitner til en revolusjon i dette lukkede samfunnet, Vatikanet.
På den annen side stilles det spørsmål om påsketalen er det rette tidspunkt til å ta opp en slik sak. Hvorfor er ikke dette det rette tidspunkt? Dette er den dagen paven har den største folkemassen samlet foran seg, så hvorfor ikke benytte anledningen til å vise medmennesklighet?

Her hjemme i Norge var den katolske biskopen i Oslo katolske bispedømme, Bernt Ivar Eidsvig,derimot klar i sin tale til NRK. Han mente at Vatikanet har dårlige medierådigivere.
Jeg undres på om det finnes gode medierådivere som kunne ha tenkt seg en slik jobb.
En ting er jeg sikker på; stillingen som medierådiver i Vatikanet blir aldri lyst ut. Og en håndplukket kardinal kan sannsynligvis ikke bli en god medierådgiver. Paven og hans underordnede må være sine egen rådgivere. Og det kan lønne seg å trampe på færrest mulige. Åpenhet kan være veien å gå , uansett hvilket samfunn du lever i.