På barnehagens dag, er det lov å smile litt, selv om det ennå ikke er full barnehagedekning.
Det står stor respekt av de kvinner og menn, som tar i mot barna, hver morgen.
Men det er ikke like lett for foreldre og følge med dagsplaner, ukeplaner og periode planer? Skal det være nissefest, glemte jeg Lucia drakten og var det grøt fest eller lommelykt dag?
Eller må du kanskje spørre sjefen om fri for å dra på foreldrekafe?

Kåseri:

Hvem er det som har funnet på foreldrekafe i barnehager og skolefritidsordninger?
Er det enslige mødre eller arbeidsskye fedre ? Det kan nå i alle fall ikke være yrkesaktive foreldre som har nok med å få stablet hele familien i klærne tidlig på morgenen,
for så å bringe arvesølvet i hu og hast i barnehagen, som har kommet på et slikt påfunn.

«Det er jo de som arbeider i barnehagen som bestemmer slikt», sa ei venninne av meg.
«Det er jo derfor de har palnleggingsdager», sa hun.
«Det er ikke mulig», svarte jeg.
Ingen vil nå seg selv så vondt. Fylle barnehagen med flere sett av stressa mødre og fedre, besteforeldre, tanter og onkler. Og det på samme tid. Skjenking av kaffe. Dele ut kaker og pølser til de stakkars forsømte ungene som har foreldre som er på jobb. Organisere sitte plasser til alle. Snikk snakke med besøkende.
Tørke snørr og tårer innimellom all kaffedrikkinga. Finner personalet på dette frivillig?

Inni mellom slagene bruker jeg å sondere terrenget blant mine egne barn. Kravet om full deltakelse er ufravikelig. Når det er kaffetid i barnehagen eller i skolefridtidsordninga er ungene fast
bestemt på at hele familien skal samles , enten det passer eller ikke.
Det var faktisk en gang at vi hadde fått ordnet barnevakt ei hel helg. Mor og far var lykkelig, men
lykken varte ikke lenge. Hodepinelappen dukket opp. Foreldrekafe samme dag som vi skulle reise. Ungenes store bekymring var samstemt:
«hvem kommer på foreldrekafen når dere skal bort?»

Jeg skjønte fort at der røyk nominasjonen til årets mamma, da jeg måtte ringe
rundt til bekjente og spørre om de kunne være stedsfortreder for et reiselystent foreldrepar.
Men jeg visste at vi kom til å få flere sjanser. Disse sammenkomstene er godt innarbeid blant kaffetørste
foreldre. Og de blir nok ikke avviklet med det første.
Og som sagt, vips der satt jeg på en ny foreldrekaffe. Da jeg hadde fått balansert meg
gjennom lokalet og funnet en stol, beregnet på småfolk, med henden fulle av kaffe og kaker, kom
ungene og spurte: «Når skal vi dra hjem?»

Advertisements