Kommentar:

Det er tankevekkende å se hvilke avsporinger som til tider kan prege norsk skoledebatt.
At et hodeplagg, slik som hijab, kan skape så mye uro, er for meg uforståelig.Jeg trodde politikerne hadde langt viktigere ting å konsentrere seg om når det gjelder skole og barns rettigheter.

Nå er det satt strek for pedagogiske diskusjoner rundt omkring i landet.
Diskusjoner om undervisningsformer og læringsutbytte er en saga blott.

Sentrale politikere, både røde og blå, kjemper om å bringe langt viktigere tema
inn i skoledebatten. Hijaben skal vekk fra skolegården og klasserommene,
og den skal sendes rett i skammekroken. Til dette arbeidet trenger politikerne
drahjelp fra lærerne.

Tusenvis av ungdommer dropper ut av videregående skole årlig.
Barn sitter i skolebygg som burde ha vært jevnet med jorda.
Dette blir bare bagateller, når sutreklubben på Stortinget, og langt inn i regjeringskorridorene, har talt.

I god enhetsskoleånd, skal alle bli behandlet likt. Kultur og religion skal skolene bare hoppe bukk over.
Men når det kommer til den tradisjonelle julegudstjenesten, da snakker ikke flertallet ikke om tvang.
Foreldrene skal da bestemme om deres håpefulle skal delta eller ikke.Da er det ikke
snakk om hva barna vil, selv om det handler om både Jesus og Gud.

Og nå som politikeren kaster ballen over til landets pedagoger,så skulle jeg ønske at alle hadde fått muligheten til å ha vært flua på veggen. Bunken av prøver som venter på å blir rettet, må vike for disse tunge politiske beslutningene. Hijab bruken til småjentene skal utredes og kartelegges.
Tro hva inkluderingsministeren egentlig synes om dette. Mulig at han har fått munnkurv av sine egne, ettersom vi har hørt lite fra ham i saken.

Politikerens første bud i skoledebatten er at hijaben må av.
Det er, etter min mening, stillstand i den offentlige skoledebatten.
Og det kan vi ikke takke vår herre for.

Advertisements